Også i Bergen fant man ut at man skulle hedre tradisjonen, og John Øyvind Livden fra Arnatveit NMU tok initiativet til å slepe 27 speidere til Gulfjellets topp, for en (relativt) kjapp fjelltur, en kvikk overnatting og en fornying av speiderløftet.

Kl. 21:00 møtte 1. Storåsen de andre speiderne, og to hunder, ved foten av fjellet. Turen begynte med den vanlige ”korte” løypen opp mot redningshytten. Her ble gruppen delt opp i to, da det var et stort sprik i tempoet, og felles bagasje ble delegert på nytt. Her valgte halvparten av Storåsen-speiderne, altså en speider, å følge med den bakerste gruppen. Turen gikk videre opp mot toppen, i et noe lavere tempo enn forventet, til og med i den fremste puljen. Tåken tok oss igjen, og farten ble senket ytterlige, da enkelte begynte å bli utslitte.

Vel fremme ved leirplassen, 30 minutter fra toppen, begynte den første puljen å sette opp leiren. Temperaturen falt raskt, og mange var raske ned i soveposene. 1. Storåsen delte telt med en rover fra 23. Bergen, og den velkjente rover-humoren (uten at vi går i detaljer) blomstret. Noen timer senere ble vi vekket av den velkjente følelsen av å ha forsovet oss.

Vi skyndte oss opp av soveposene, droppet frokosten, og begynte vandringen mot toppen. Der samlet vi oss, 987 m.o.h, med et par hundre meter frisk luft rett ned i ryggen, 35 speidere, for å fornye speiderløftene våre i regnværet. Nedoverturen gikk smertefritt, om noe fuktig. Alle deltakerne fikk øvre del av ”Speiding i 100”-merket.